[ Reklameinnspilling #1 ]

Dombås. 

Prosjekter er gøy. Og prosjekter som involverer snowboard er enda gøyere. Derfor er jeg ganske så fornøyd med å være ambassadør for Renault, som liker snowboard, og som backer X-games i Norge for andre året på rad. Tidlig i januar var jeg på Dombås for å spille inn en reklamefilm for Renault Kadjar sammen med Marcus Kleveland og Øystein Bråten. Tilfeldigvis vant begge (!) X-games i Aspen bare noen uker etterpå. Hurra! Sammen med produksjonen fra Process Films, droneselskapet Staaker og fotograf Emil Sollie klokka vi to lange og kalde netter for å få alle bildene (fagspråk for videoklipp) som trengtes. Jeg slutter aldri å bli fascinert av hvor lang tid det tar å lage så kort materiale. Første natta la jeg meg klokka 08.00, og termometeret var nede i 24 blå. Det gikk mye kaffe og safarikjeks. Behind the scenes-filmen ser du her:

 


I fjor var vi i Sogndal, noe som resulterte i denne reklamefilmen (og årets beste pudderdag). 

 

I år har Renault til og med laget en X-games edition Kadjar, så om du har lyst på enda mer bil for pengene enn til vanlig, sjekk ut tilbudet her.

Som så ofte når man blir med på eventyr, skjer det litt magi. Denne gangen fikk jeg oppleve nordlys for første gang. 


foto: Emil Sollie
 

Reklamefilmen involverer en del rå bilkjøring, og den er det Fredrik Øksnevad som står for. Han er profesjonell drifter, og er ganske så flink til å kjøre bil. Sjekk han ut -  dette er next level Tokyo drift. På bildet under drifta han, og jeg svingte. Det tok noen forsøk å få timingen til å stemme, men synes resultatet ble ganske kult. Og ja - som ansiktsuttykket mitt gir uttrykk for - det var litt skummelt. 


foto: Emil Sollie


I går begynte årets reklamefilm å snurre. Hva synes du?

 

Og du, kom innom oss på stand under X-games på Lillehammer! :)

 

//helene
 


 

 

[ Livet etter døden ]

Vi har alle et mer eller mindre bevisst forhold til historien om oss selv. Hvem er egentlig jeg? Så fryktelig vanskelig å svare på. Kanskje også fryktelig irrelevant. For hva er egentlig viktig? Det vi sier? Det vi gjør? Det vi føler? Og hvem er det viktig for?

Min historie har begynnelser, midtdeler, og slutter. Fisken biter seg selv i halen mange ganger.  Jeg har svømt fremover. Hele tiden fremover. Vært i nuet. Jaget etter nuet. Det som hele tiden forsvinner. Uten å forstå at jeg har svømt i sirkler.  For nuet er ikke noe nytt. Det er en blanding av før, nå, og snart. 

Når noe ender, begynner noe annet, blir det sagt. Nå har jeg ikke tenkt at denne bloggen skal overøses med visdomsord og vissvass, men jeg gjør et unntak fordi mitt liv som "ung og lovende" idrettsutøver har endt, og mitt nye liv som noe annet har begynt. Mine første uker som pensjonist er tilbakelagt, og siden det er nøyaktig like lenge siden siste post, trenger ikke venstre hjernehalvdel være spesielt dominerende for å forstå at det har gått i ett. 

Erfaring 1: si JA!

Det første som skjedde var at jeg fikk tilbud om å være med denne buketten til syden for å spille inn "Mesternes Mester", noe jeg selvfølgelig takket ja til. For en ære! Snakk om myk overgang - jeg fikk gå rett inn i en liten boble igjen. Jeg risikerer mange års dugnadstjenete som lisenspoliti om jeg sier noe særlig annet enn at sesong 8 må bli den beste hittil, så dere får nesten vente til over nyttår med detaljene. 

 

foto: NRK

Erfaring 2:  Naviger etter stikryss, og få deg en god treningsøkt

Det neste som skjedde var at jeg kom hjem igjen fra Hellas, og alt var annerledes. Butikkene var åpne midt på dagen, medstudentene på lærerhøgskolen hadde løpt orientering, skrevet kåseri og lært seg norskfaglige begrepet vi aldri kommer til å bruke på ungdomsskolen, og sommeren hadde takket for seg. Som et resultat løp jeg meg naturligvis vill under orienteringseksamen, bytta ut varm middag med arbeidskrav en uke, og frøys mye på sykkelstrekningen Sagene-Bislett.

Og verre var det egentlig ikke. A4-livet har begynt, og det innebærer tydeligvis blogging. Og det føler jeg trenger en forklaring. Jeg har aldri fått flere hyggelige meldinger enn når noe trist har skjedd i karrieren min. Ironisk kanskje, men det det har fortalt meg at det som til tider har føltes uovervinnelig stort i min bittelille verden ikke er så ulikt det som skjer i deres verden. Og det er nå en gang sånn, at vår bittelille verden er den som står oss nærmest. Nei, en karrieredrøm fra eller til er ingenting sammenliknet med kreft, flyktningskrisen og polsmelting, men det betyr ikke at det er ubetydelig og ikke fortjener å bli snakket om. Så jeg gjør et forsøk på å snakke om det. Om en blanding av før, nå, og snart. Om livet etter døden. 

 

//helene

PS.

Tanke 1: A4-livet har fått ufortjent mye hat

Tanke 2: A4-livet eksisterer ikke

Tanke 3: Ikke alle sår gror  

Tanke 4: Den nye SKAM-sesongen er ikke helt det samme

 

 

[ The end ]

Too many pictures like this in my gallery has made me realize I can no longer snowboard on the highest level. It´s been more than 10 years since my bronze medal in Arosa, which kickstarted a career that made it possible for me to live my passion. I have been through some hard times during my career, but on the other hand snowboarding has given me so much joy.

However, after enjoying my first summer without crutches in many years, I have realized how much it means to me being able to move without pain. Hiking, running, and doing various activities makes me a happier and better person. I want to be able to snowboard my whole life, and going back to competition in my current health state means I have to risk that.

I won´t.

So, this is goodbye. Goodbye to a part of my life which I couldn´t picture myself without for a long time. Goodbye to what I´ve dedicated the greater part of my life to. Goodbye to achieving goals I´ve been working towards and dreaming about reaching every day since i first strapped into a snowboard 20 years ago. But this is also hello. Hello to me as someone else than an athlete and a snowboarder. Hello to a world of opportunities I´m starting to explore. 

I want to thank everyone who has helped and supported me along the way. 

See you in the mountains, in the ocean or in the woods. 

 

//helene

Summer shenanigans // Diving with rainbows


 

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Oktober 2016 » August 2016
hits